Gullet er vårt!

Etter en høydramatisk finale kunne Molde ta hjem sin andre tittel noensinne etter 4-2 seier over Lillestrøm etter ekstraomganger.

Av Eivind - eivind ætt mfkweb dått org, 06.11.2005 20:16 Share

Tags

Relaterte saker Moldes mestre

Rammen for finalen kunne ikke vært bedre. 9-10.000 romsdalinger, minst, var i godt humør og lagde bra liv på tribunen, selv om Kanarifansen sto på andre siden av stadion.

Første omgang begynte smånervøst for begge lag, men det var Rob Friend som hadde den første brukbare muligheten. Skuddet hans fra drøyt 20 meter gikk riktignok noe til side for mål. Åtte minutter senere var Molde svært nærme 1-0. Etter glimrende angrepsspill sendte Stian Ohr ballen inn til Rob Friend som bra kort hold skjøt rett på Claus Reitmeier og til corner. Molde trykket bra i denne perioden, både Madiou Konate og Petter Rudi hadde skuddmuligheter, uten at det ble noe særlig farlig av det.

Etter 25 minutter skulle Molde få uttelling. Trond Strande sendte ballen igjennom til Rob Friend, som knuste Christoffer Andersson i løpeduellen, og alene gjennom med Reitmeier gjorde ikke vår kanadiske venn noen feil. Velfortjent 1-0 og en Molde-sving i ekstase.

Lillestrøm kom mer med etter scoringen. De neste 20 minuttene dreide seg mest om LSK og dødballer. Til tross for flere cornere og andre dødballer klarte ikke Lillestrøm å skape noe farlig. Så Molde fikk gå til pause med 1-0.

Dessverre fikk vi den verst mulige starten på andre omgang. Molde-spillerene hadde enda ikke våknet etter hvilen da Lillestrøm utlignet til 1-1 ved Khaled Mouheli. Det tok 11-12 sekunder fra dommer Brage Sandemoen satte i gang omgangen til Mouheli stupheadet ballen enkelt i mål.

Friend fikk nok en sjanse seks minutter senere, men headingen fra frisparket til Ohr gikk utenfor. En bra sjanse der Friend ikke klarte å møte ballen skikkelig, så headingen ble vanskelig. I motsetning til i 1. omgang var det Lillestrøm som var mest aggressive og vant de fleste 2. ballene. 20 minutter ut i omgangen ble de gule og svarte på tribunen musestille atter en gang. Først skaffet Konate Molde corner på egen hånd. Sekunder senere traff corneren hodet på samme Konate som headet ballen lett inn på åpent mål. Keeper Reitmeier var ute og sprellet i ballbanen som den umarkerte Konate brøt. 2-1, og nok en gang opp i ledelsen. Konate var en bra trussel i dag, og var nesten ikke til å kjenne igjen fra tidligere kamper i høst. Etter 72 minutter gikk han i bakken like utenfor 16-meteren og ble skadet, men Brage Sandemoen vinket spillet videre til øredøvende pipekonsert.

Selv om Lillestrøm måtte ha utligning så skapte de ikke all verden. Etter 79 minutter hadde de en kjempesjanse da Pål Steffen Andresen headet like over fra kloss hold. Akkurat da Molde så ut til å hale en velfortjent seier i land, skulle dommer Sandemoen sette sitt preg på finalen ved å forære Lillestrøm et straffespark. Magnus Powell dyttet Magnus Kihlberg så Kihlberg falt og tok ballen med hendene. Et soleklart frispark i forkant, noe Sandemoen ikke var enig i. Straffen til Arild Sundgot var velplassert, og selv om Knut Dørum Lillebakk var etter ballen, ble det 2-2.

Selv om scoringen nok burde vært en psykisk knekk for våre gutter så gikk de rett i angrep. Corneren ble det ikke noe av. Arild Sundgot hadde en god sjanse til å avgjøre, men den ble avblåst for offside pga en Lillestrøm-spiller som hindret Lillebakks sikt.

På en gjørmete bane var det mange som virket slitne etter 97 minutters spill, inkludert tillegg. Marcus Andreasson så ut til å ha fått krampe da Petter Rudi måtte gi han en hånd med å strekke ut ved full tid.

Tre minutter ut i første ekstraomgang gikk Molde opp i ledelsen igjen! Innbytter Matej Mavric kom seg fri på høyrekanten og la perfekt på hodet til Daniel Berg Hestad som headet i tverrliggeren. Returen tok han selv og plasserte den lett i nettaket. 3-2, og en perfekt start på ekstraomgangene for Moldes del. En av mange matchvinnere viste seg frem fem minutter senere. Corner til Lillestrøm som Frode Kippe raget høyest på, headingen var velplassert, nede i det venstre hjørnet for Lillebakk, men Lillebakk fikk slengt seg og gjorde en mesterlig enhåndsredning. Lillebakk klarte også å fange returen til Arild Sundgot. Like etterpå kom Stian Ohr på skuddhold, men skuddet gikk et par etasjer for høyt.

Første ekstraomgang ebbet ut i 3-2 til Molde. Molde skulle gjenta bedriften fra første ekstraomgang. Friend fikk ballen i en god Molde-kontring. I stedet for å sentre til Ohr eller Husøy, gikk han rett frem. En LSK-spiller klarte å pirke borti ballen, som gikk via Friend og til Husøy. Husøy kom alene med Reitmeier og satte ballen sikkert høyt og til side for keeper og i mål. 4-2, med kun tolv minutter igjen.

Tre minutter senere burde Husøy scoret sitt andre, men banen og en dårlig sprett får ta skylden for at skuddet gikk over. Lillebakk gjorde et par pene redninger, men seieren føltes aldri truet på dette tidspunktet. Til ellevill jubel for en knallblå Molde-sving blåste dommeren av etter 121 minutter, og Molde kunne endelig juble for nok en pokal.

Daniel Berg Hestad fikk æren av å løfte pokalen til Queens "We are the Champions". Seiersrundene viste sjeleglade spillere, publikum som gråt av glede og et lag som fikk en skikkelig velfortjent hyllest av ca. 10.000 som stod igjen lenge etter kampslutt. Verden er av og til rettferdig likevel!